Det Norske Akademis Ordbok

snor

snor 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; snoren, snorer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snoren
ubestemt form flertall
snorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sno:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk snōr; men jf. også gammelsvensk snōr; jf. også snøre
BETYDNING OG BRUK
1 
tynt bånd, rep (tykkere enn tråd og hyssing, tynnere enn tau), oftest tvunnet eller snodd av bast, garn, silke e.l.
 | jf. tørkesnor, loddsnor, mursnor og rettesnor
SITATER
  • han trækker i en snor; indefra glider ned et forhæng
     (Henrik Ibsen Vildanden 101 1884)
     | i sceneanvisning
  • [hunden får] en snor i halsbåndet
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 33 1895)
  • en flagstang med snorer men uden flag
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 145 1895)
     | i sceneanvisning
  • paa sidekrogen hang et sølvur med snoren nedover
     (Jonas Lie Faste Forland 47 1899)
  • [jeg] faar fiskesagerne frem, snor, snelle, vormgut, fluer og slug
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 291 1904)
  • kusken [slakket] paa snoren
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 120 1916)
  • jeg er i Eders haand som en høg med snor
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 212)
  • bergenskringler trædd ind paa en snor
     (Peter Egge Inde i Fjordene 237 1920)
  • paa en snor spændt over gaden vifter i vinden en del dameundertøi
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 37)
  • [rokken] var saa slem til at kaste snoren
     (Hans Aanrud Fortællinger I 95 1923)
  • hun gikk efter en snor
     (Magnhild Haalke Dagblinket 153 1937)
     | helt rett
  • [lorgnetten] datt så langt snoren rakk
     (Herman Wildenvey Den nye rytmen 12 1938)
  • [snellene] dvelte et sekund på snoren
     (Herman Wildenvey Den nye rytmen 78 1938)
     | i djevlespill
  • det hang nyvaskede laken på snorene
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • Vemund pumpet opp bensin og trakk i snora på påhengeren
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)
  • [vi har] skøytene knytta i ei snor rundt nakken
     (Per Petterson Til Sibir LBK 1996)
  • hun hadde [husnøkkelen] i snor rundt halsen
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)
  • jeg trakk telefonen mot vinduet så langt snora rakk
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
  • overført
     
    fra munnen hans dingler lange snorer med sikkel
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
  • vinden slo snoren mot flaggstangen
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
  • Elle-Marja hengte fra seg kopphåndduken på snora over komfyren
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
UTTRYKK
som perler på en snor
i stort antall og regelmessig, tett orden
  • stå oppstilt som perler på en snor
  • jf.
     
    det er så inderlig morsomt med disse vekselryttere; de er ligesom perler på en snor: triller først en, så triller de allesammen
     (Henrik Ibsen De unges forbund 153 1874)
     | jf. perlesnor
  • vi sto som perler på en snor og ingen av oss sa et ord [da vi stilte opp før skoletimen] og ingen lo, men stille sto vi sammen, to og to
     (Margrethe Munthe Kom skal vi synge 18)
     | fra sangen «I skolegården»
  • jf.
     
    ukens dager var ikke trædd på en snor
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 43 1936)
  • [etter vielsen] kom etter tidens skikk barna som perler på en snor, med ett til to års mellomrom
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)
  • i vår verden kommer skilsmissene som perler på en snor
     (Anne Oterholm Tilfeldigvis begjær LBK 2001)
  • barneflokken [vokser]. De kommer som perler på en snor
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 13 2016)
trekke/dra i snoren
1 
utløse vannstrømmen i vannklosett (tidligere særlig ved å dra i en tynn lenke)
  • hun hørte … brus når det ble dratt i snora på badet
     (Vigdis Hjorth Gjennom skogen 89 1986)
2 
tilkalle hjelp, assistanse (ved å trekke i en snor som er koblet til et varslingssystem)
  • han skal til å dra i snoren for å be en pleier om hjelp
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
klippe snoren
høytidelig klippe over en snor, et bånd, for å markere åpningen av noe (særlig av vei, bro eller tunnel)
 | jf. snorklipping
  • i 1936 ble den nye Drammensbrua åpnet av statsminister Nygaardsvold … det var svart av folk da «Gubben» kom for å klippe snora og kjøre over som den første
     (Finn Gustavsen Rett på sak (1979) 11)
  • kanskje burde politikere oftere klippe snorer på fartshumper, fortau og andre små tiltak. Det kan være minst like viktig som en ny T-banetunnel
     (Eivind Trædal På ville veier 90 2024)
  • når bruene og tunnelene er ferdige, blir kongen nødt til å åpne dem. Han må klippe snorer og holde taler
     (Tore Rem og Erlend Loe Olav og bokstavene 33 2026)
2 
farget, forgylt eller forsølvet bånd brukt som distinksjon eller pynt, særlig på uniform
 | jf. gullsnor
SITATER
  • officersepauletter og brede gylne snorer
     (Nils Collett Vogt Oplevelser 82 1934)
  • vokteren står med messingklokken og snor om luen og passer på
     (Gabriel Scott Våren 48 1940)
  • uniformsjakker [som var] rikelig dekorert med ordener, epauletter, snorer og gulltresser
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • stasjonsmester av kl. 2 med tre brede snorer på ermene
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)